Nyttårstalen til Statsminister Jens Stoltenberg

Nyttårstalen til statsministeren 2011-2012

Inn i året 2012 fikk vi den innholdsrike nyttårstalen til statsminister Jens Stoltenberg.

Talen inneholdt en oppsummering fra 2011 og videre mål for 2012.

Statsministeren startet talen sin med en innledning der han nevner Darnica fra Manila som ble verdensborger nummer syv milliardar og forteller videre om Thomas som ble født i Lillehammer den 22.juli på den tragiske terrordagen. Han snakker der han tar et godt utgangspunkt i fra dem gjennom hele talen. Han klarer dermed å holde en sammenheng, selv om han har mange emner. Videre gjør dette talen interessant selv om den er lang.

Han får med de viktigste emner som interesserer oss alle. Han tar opp viktige ting og snakker blant annet om 22.juli, folketall, gjeldskrisen og utslipp av klimagasser. Dette er saker som opptar og interesserer oss alle.

Av retoriske virkemidler bruker han etos, der han vekker tillit til oss alle. Han treffer oss alle, først og fremst med at han stadig bruker ”vi” og ”oss” istedenfor ”meg” og ”jeg”.

Han viser følelser i kroppsspråk og i talen, der han setter sitt frampek på kjærlighet og styrke.

Det som talen får frem er hva vi kan gjøre alene og sammen, og hva dette kan føre til. Han gjør at vi får et syn på resultater og konsekvenser av handlingene vi gjør. Han er ganske positiv og bruker passende ord til rett tid, kairos. 

Han gjør at talen får en sammenheng, selv om den er lang og gjennom talen holder han små pauser og bytter på synsvinkelen for å få en variasjon. Det er viktig at man ikke mister interessen, og det er da bra at han bruker gjentakelse, som gjør at mottakeren blir interessert.

Man får følelsen av at han snakker til oss, og ikke mot oss, man kan føle at han sitter rett foran oss, fordi han snakker med en god relevant og serriøs stemme, og samtidig holder øyekontakt med kameraet hele tiden. Talen kan man se at han har brukt tid på å kunne utenat.

Man kan se på dette i motsetning til talen til Kong Haakon som er mer avhengig av manus. Det har mye og si på hvordan vi mottar det og hvordan vi forstår det og tar det til oss.

Det er veldig mye logos i denne talen, med de viktige emnene som han tar opp om hva landet vårt kjemper for, og han trenger ikke å begrunne dette, fordi det sier seg selv, og det vi bygger opp Norge på.

Han bruker passende setninger og vi kan se at han er serriøs, og det er bra at han ikke sier noen upassende setninger. Rommet han sitter i er veldig luksuriøst og hjemmekoselig, og man føler da at det er mer seriøst.

Talen er ganske lang, men passende for en nyttårstale, og den er veldig oversiktlig og ryddig. Jeg synes talen er lengre enn Kongens tale, fordi jeg synes den talen er lang og uinteressant.