Krim

Vi fikk i oppgave å skrive et kort sammendrag av hva krim er.
Krim er for meg forbrytelser eller mysterier som skal løses.

Krim er oftest om forbrytelser - som oftest drap og oppklaringen om dem.
Enkelte kaller krim for detektivfortellinger.
 Man kan snakke om en forskjell, både mellom snevre og vide, og mellom formelle og historiske, normative og deskriptive genredefinisjoner.

Mens tidligere, folkelige fortellinger sympatiserte med røveren, er målet i den moderne kriminallitteraturen å avsløre og straffe forbryteren.

Under sjangerer kan også Krimmen deles inn i som blandt annet delektivfortellinger, politiroman og thriller. Som regel følger vi en etterforsker eller en politi som løser saker litt etter litt.
Krim bygger altså på spenning, logikk og det psykiske. Det er som regel en løsning på mysteriet eller drapet i slutten, der vi kan bli overrasket over hvem som gjorde det og hvorfor.

Vi leste i tillegg en novelle ''tatt av strømmen'' av Gunnar Staalesen. Den handler om noen som sitter å snakker på en bar, der han ene sier at den perfekte forbrytelse ikke finnes, da han andre sier imot han og han begynner da og fortelle om 3 mennesker, to menn og en kvinne. Kvinna står og snakker med en mann på kaien, mens mannen hennes fikser båten som de skal ta en kjøretur i. Kvinna har tydeligvis et forhold til mannen hun snakker til, og de planlegger det perfekte drap av mannen hennes som skal skje på båtturen. På denne måten kan hun bli kvitt han og bli sammen med han andre. Da de er i båten, sier mannen at de skal ta en svømmetur og de begynner å kle av seg. Plutselig kaster han kvinnen ut i sjøen, i den sterke strømmen akkurat på minuttet. Hun drukner, og vi får da et annet synspunkt fordi det var jo kvinnen som skulle drukne mannen. Det viser seg tilslutt at mannen som han forteller om den perfekte forbrytelse til er en pensjonert politimann med lydopptaker på seg.



Wallander: Før mørket er en krimfilm
wikipedia

Samanlikning av nasjonalsongar

Samanlikning av Nasjonalsongar.

Nasjonalsongar er til for å skapa ein følelse til eins land. Det er på denne måten ein kan markera fridom i eit land.

Felles for alle songane er at dei beskriv sitt land på best muleg måte. I tillegg kan man sjå i innleiinga at dei begynn med samhald. Me kan seia at songane på alle måtar har ein passane tekst i forhold til sitt land, der dei skildrar noko som er typisk for deira natur. Alle legger vekt på verdiane i deira land, i tillegg til dei får frem det beste. Me kan sjå at dei handlar alle om fellesskap og stoltheit. Songane går bare på skyt om deira nasjon. Den danske og den norske nasjonalsongen takkar folket, mens dei andre songane går meir på naturen, spesielt samane.

Eit eksempel er for eksempel den norske og den samiske songen, i det andre verset, kan ein sjå dei synger ’’ som det stiger fram’’ og ’’sakte stiger samelandet’’.

I den danske og norske nasjonalsongen forteljar dei om tunge tider, og korleis oppbygninga har vart for å bli ein nasjon. Dei legg mest vekt på å takka folket for korleis dei stod fram under krigen. Sverige fortel er ikkje så mykje om fortida, men legger meir vekt på at landet er fritt og at dei vil kjempa og dø for sitt land. Man kan også sjå at dei er skreve på ulike tidspunkt.

Den danske og svenske retter seg meir mot naturen enn den norske, og beskriver det meir detaljert.

Ein kan også sjå at ein i nokon tilfelle retter seg mot gud og korleis han har berga landet og leia folket. Eksempel på den norske ’’takk din store gud’’, og meir om kristendommen ’’med gud skall jag kämpa’’ i frå den svenske. Eg oppfattar dette som at dei takkar gud for korleis han har laga landet, og med hans land at dei har kjempa og vunne. Den danske vender seg mot den norrønske guden Freja.

For at lange songtekstar blir enklare å forstå, har ein brukt mye gjentakingar, det kan ein sjå i den danske og den svenske nasjonalsongen.

Samtidig som det er mange likskapar i tekstene, er det også mange ulikskapar på korleis opplandet har opplevd tragiske og lykkelige episodar tidlegare.

Patos blir mye brukt, det er mye følelsar.

Logos vil eg og seia er mykje brukt.

Luren

Vi fikk i oppgave og gå på siden http://www.goanimate.com/ og lage en animasjonsfilm av teksten ''Luren''.
Vi begynte med å lese teksten før vi gikk i par to og to. Jeg var med Nathalie første dagen, men da hun ikke kom den andre dagen, sammarbeidet jeg med Susanne.

Kort handlingsreferat
Handler om en mann som er på en reise gjennom Norge, og det blir her skildret det idylliske landskapet.
Han blir invitert av en familie inn til husly, der han møter den flotte Ragnhild. Han møter også Guttorm som er tjener i dette huset som han etterhvert finner ut har barn med Ragnhild. Problemet er at han er i en klasse lavere enn denne familien. Det er handlingspersonen som setter opp i dette, der han tar sitater fra bibelen for å skildre at alle er like.


I luren har vi nasjonalromantiske virkemiddler som:


At de skildrer naturskildringer og opplevelser. Fjell og frodige daler. De knytter også bunad inn som en nasjonaldrakt. Thord er fra norske konger. Fant også ut at Luren er et nasjonalromantisk instrument. Vi finner også tilknyttning til bibelen og snorre i bokhylla til Thord.

(Kilder: http://www.geoportalen.no/nasjonalarv/fjordlandskapet)

lekser

Til ungdommen

Er skrevet av Nordahl Grieg som hadde et klart politisk budskap.

Diktet inneholder mange strofer og vers der han forteller om krigen,

Og den blodige striden. Han skildrer viktige temaer som fred, kjærlighet

Og menneskeverd og hva man kan gjøre for å skape dette.

Han grunner hvorfor miljøet er sånn det er eksempel sier han ’’ edelt er mennesket jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes der svik.

Han skriver med korte setninger, og stiller et spørsmål helt i begynnelsen,

’’hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?’’ for at svaret skal komme senere i teksten.

Det brukes rim som jord og mot, varmen og armen. Diktet henvender seg til ungdommen og de som vil bli soldater, for at de er neste generasjon og skal løse dagens samfunnsproblemer. Det virker som Nordahl Grieg hinter til at vi skal kjempe med håp, tro og kjærlighet.

Aust-Vågøy Mars 1941

Diktet er skrevet av Inger Hagerup som er kjent for å skrive krigslyrikk.

Diktet er fra Videre og skrevet i 1945.

I diktet Aust-Vågøy bruker Inger gjentakelse blant annet ’’de brente våre gårder’’. Dette bruker hun tre ganger. Hun skriver ganske hatefulle setninger, og bruker De.

Da kan man stille spørsmålet hvem er De, som antakelig var under krigen.

Hun skildrer hvordan menneskene ble behandlet under krigen. Hun bruker

Også setninger som ’’ bak hver som gikk i døden, står tusener igjen’’,

Noe som kan bety mye. For meg virker det som at det var mange som ble drept

Men mange som ble igjen, forlatt, uten hus eller mat. Hun avslutter med oss.

Det er ingen hverdag mer

Er skrevet av Gunvor Hofmo som er lyriker, og skrev om innovervendte og pessimisme i diktene hennes som var fulle av angst og ensomhet.

I diktet det er ingen hverdag mer henvender hun i første setning til gud der hun sier Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer’’. I versene som består av to linjer

er det enderim, ser og mer, skrik og lik, hjem og dem, dag og åndedrag, går og trår, ser og mer.

Fra jeg vil hjem til menneskene i 1946. Det er ord i diktet som skaper en uhyggelig stemning som dreptes åndedrag, det er asken deres vi trår i.

Hun skildrer at det ikke er en hverdag mer, fordi den er helt forandret, og at man ikke kan leve normalt lenger.

Hun uttrykker hat, sorg og anger.

Hun bruker også gjentakelse, hun begynner med samme vers som hun slutter med.

revolusjonens røst, fedreland og internasjonalen

Sammenlikn Revolusjonens røst, Fedreland og Internasjonalen. Hvilke likheter og ulikheter finner dere?

KOMMER

synspunkter i kristendommen den 10.landeplage

Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i Kristendommen den 10. landeplage

Hvilket syn har han på kristendommen?

Hvilke argumenter har han?

Kommenter teksten retorisk

SE DESEMBER

Åndskamp i mellomkrigstida

• Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset med flere dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstida. Hva var de uenige om?

De var ganske uenige i mange ting. De kjempet for ulike ting og hadde ulike ståsteder i forhold til politikk og religion. For eksempel var Arnulf Øverland og Hoel kommunister og var ikke enige i synspunktene til Ronald Fangen og Sigrid Undset som var katolikker. De hadde ulike tolkninger, og det var ikke mulig å bli enige, p.g.a deres bestemte syn. Sigurd Hoel og Arnulf Øverland regnes som radikale mens Sigrid Undset og Ronald Fangen var konservative. De var uenige om hva som skulle bli en bedre fremtid, og løsningene på dette.

De hadde altså ulike syn på hva som ville bli bra for en bedre fremtid.

(Funnet i norsk boka)

Propagandaplakat

Jeg søkte på google på ’’Propaganda plakat Nazisme’’ og fikk opp denne plakaten, og synes den var et god eksempel på propaganda.

hentet her

Denne plakaten ble brukt som reklame gjennom hele andre verdskrig. Det var da Hitler kom til makten, og det var fleire plakater om Hitler. Det var plakater rundt om i hele Tyskland.

På plakten ser man Hitler som står med et rødt flagg i handa, med hitler-tegnet som er et hakekors. Det symboliserte lykke og kjærlighet før nazistene i 1920 tok det som sitt eget og gjode det ubrukelig for andre. Fargene på flagget er rødt, hvitt og sort som er hentet fra det tyske riket. Den røde og hvite fargen symboliserte blod og jord. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.

Flagget ble brukt til enhver tid, og han brukte slagordet ’’arbeid gir frihet’’.

Klærne han bruker er formelle, der han også har hakekorset på armen.

Man kan se at han har et bestemt kroppsspråk, og at han sterkt står for det han kjemper for.

Bak han står en forsamling som hyller ham og som har han som sin herrre. De har også formelle klær på seg, og står med hvert sitt flagg.

Alle står  vendt forover så vi kan føle at de ser rett på oss.

Himmelen er overskyet, med et par solstråler som skjærer igjennom. Det er også en ørn på himmelen som symboliserte riksvåpenet som man kan se nedenfor.

    Ørnen symboliserer nazismen, og borgerskapet i Tyskland og

viser klassenes enhet: Arbeidere, bønder og borgerskap.

Helt nederst på plakaten står det ’’Es lebe Deutchland’’, som betyr lenge leve tyskland, som også var et slagord for alle nazistene.

Fargene de har brukt er godt fremhevet, og det er en ramme med gullfarge rundt plakaten, som markerer vinnere.

Nyrealisme eller etisk realisme

Fakta:

-          I overgangen til 1900-tallet, nyromantikken virker for ny realisme.

-           Særlig møter vi nyrealismen i romaner som igjen blir den dominerende sjangeren.

-          Likestilling mellom standardklasser

-          Kjennetegn, stort sett like tanker.

-          Forskjellen er at de tar opp forskjellige temaer.

-          Likestilling mellom standardklasser.

I motsetning til nyromantikken, som søkte innover i menneskesjelen, så nyrealismen videre slik at man måtte gjøre moralske valg.

Realismen la vekt på samfunnskritikk.


1900: Ny epoke, nyrealismen = reaksjon på samfunnet og livet, og fornyet utgave av realismen.
Mye til felles med realismen.
Mange opptatt av etikk, moral, verdier og oppløsningen av normene.
Realismen mest opptatt av å kritisere, mens nyrealismen mer inn på verdier og holdninger.
Realismen gikk mot sosial gruppe, mens nyrealismen viktigere å få frem bedre lav av folket.
I nyrealismen kunne folk kjenne seg igjen som de også kunne i realismen.
Begge så vekk ifra å beskrive troverdighet, og fokuserte mer på forskjellige ting.


Realistene kritiserte og rakket ned, og ville ha forandring, mens nyrealistene ville holde på gamle verdier som kultur og normer.


Gode eksempler var Sigrid Undset der hun skrev om familieforhold, tradisjoner, kulturen og religionen som spilte en viktig rolle. Kristin Lavransdatte et eksempel.


I nyrealismen beskrives motsetninger og kontraster. . By står mot land, bonde mot arbeider og arbeider mot kapitalstaten. Det skildres mye i forhold til arbeiderklassens kamp som var svært viktig på denne tiden.


Videre kjennetegn på hvordan de skrev var at de prøvde å skrive så nøyaktig og likt som mulig. Det beskrives også ytre krefter og indre krefter, der natur og arv spiller en viktig rolle.


Et annet kjennetegn er at livet ble sett på som en kamp for tilværelsen som måtte endre med død og undergang, som ble kalt determinisme.


Kilder:
her

Modernisme - hva er det?

- Blir kalt tungetale
- Er modernisme kunst uten mening? Mange spektiske
- Slo ut i 1920-årene,
- Naturvitenskapen presenterte nye teorier
- En av de første var Charles Baudelaire.
        Skapte skandale
         Diktene påvirket, førte til revolusjon på kunstformen
         Ny kunstform brøt da ut.


- Gjorde seg også tilgjengelig i malerkunsten.
- Malte spontant og raskt, resulterte i grove, raske penselstrøk.
- Lyset og fargene var var det viktigste, ikke motiver med klare linjer og konturer.  kalt for impresjonisme.
- modernistiske dikt byr på utfordringer.
- Kreves at en leser mellom linjene, og tolker bra.
- Men minst like viktig er det at en har lært hvordan en kan angripe en modernistisk tekst.
- Modernismen uttrykker noe vesentlig om vår verden og anskueliggjør følelser som vi alle har kjent på.

- Modernistiske noveller ofte minnes om forlengede dikt, med ufullstendige setninger og ord på egne linjer.
-Tekstene fungerer som et bilde på noe annet. 

Snl.no: Sier at Modernisme innenfor litteratur bukes i litteraturkritikk og historie, i svært forskjellige betydninger.
Begrepet brukes delvis om diktning som uttrykker en «moderne», gjerne desillusjonert, søkende og angstfylt livsholdning. Ofte et opprør mot gamle tanker.

http://snl.no/modernisme/litteratur

Diktning: Skildrer byliv og samfunnsproblemer, og andre moderne fenomen.
Man må ikke glemme at modernisme er flere retninger innenfor litteratur.


 Kultur:
Modernisme i kunst, i vestlig kultur, og skildret nåtiden.
Vektla kunstens og kunstnernes autonomi og egenverdi.
Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet.
Modernismen må ikke forveksles med moderniteten, som betegner vestens nyere historie fra opplysningstiden fram til i dag.

Hentet fra http://kunsthistorie.com/fagwiki/Modernisme

- Tilbake til renessansen, henspiller samtidens kunst og kunstoppfatning.
- Det første henspiller på gjennombruddet innen brukskunst og stilutvikling omkring 1900 og belyser den allmenne oppfatning om periodens engelske bakgrunn.
http://snl.no/modernisme/kunsthistorie

Særemne

I mitt særemne har jeg valgt å ha om kulturforskjeller i skjønnlitteratur. Romaner er alltid noe jeg alltid har likt å lest. Visste du at sjangeren Roman er den mest populære i bøker?

 Da jeg kom over boka ''naken i hijab'' fant jeg ut at dette var en god bok, som handlet om kulturforskjeller og kvinnediskriminering og kulturkrasj.
Videre var det bare tilfeldig av jeg valgte bøkene ''Et funn'' og ''Safrankjøkkenet''. De tre bøkene er på 220-330 sider.

Jeg er nå ferdig med å lese alle tre bøkene, og de var bygd opp veldig forskjellig. I mitt særemne skal jeg ta for meg bøkene som romaner og sammenligne dem mellom hverandre. Man kan i bøkene se at de er bygd opp svært forskjellig, på kapittler, den ene har 5 kapittler og den andre 20.

Man kan også se at i noen romaner er det bare en synsvinkel, mens i disse bøkene flere noe som kan være veldig forvirrende.

Grunnen til at jeg valgte kulturforskjeller er fordi det er noe jeg interesserer meg for, og noe jeg vil finne ut mer om. Man kommer også innom i to av bøkene kvinnediskriminering.

Det har vært litt tungt å komme gjennom bøkene, hvertfall når man prøver å lese dem for andre gang.
Jeg ser allikevell at jeg har fått med meg det viktigste, og smådetaljer ''skumleser'' jeg igjennom.

Dere bør glede dere til mitt særemne skal snakke om utrolig kjekke og lærerike bøker, og man får ikke bare fantasier men også mange nyttige erfaringer, selv om det er oppdiktet.

Bøkene er veldig troverdige, og man kan føle oss igjen i noen av situasjonene og konfliktene.

Vil ikke si for mye i denne bloggen, men det kommer etter jeg har holdt mitt særemne på tirsdag.

Vi bloggest :)

analyse av musikkvideo

"Turn around" - reklame for Tine yoghurt

I denne reklamen er det Tina Turner som synger til videoen, med mange personer som skal kjøpe yoghurt. Musikkvideoen er en reklamesnutt på ca 50 sekunder, som reklamerer for Tine yoghurt og har blitt vist flere ganger på ulike tv-kanaler tidligere. Den prøver å vise hvilke situasjoner man kan ombestemme seg i, når man har glemt å kjøpe produktet.

I reklamevideoen får man veldig godt frem at det er Tine man reklamerer for, da de viser hva personene henter. Målet er å vise at man kan bråsnu i alle slags situasjoner, og prøver å nå alle målgrupper som liker ’’å få ting inn med teskje’’ som den avsluttes med.

Handlingen er satt sammen til en enhetlig handlingskurve, selv om man ser at det er flere ’’episoder’’ som er satt sammen, så er det sammenhengende i forhold til produktet og til musikken. Tina Turner synger mange ganger ’’Turn around’’ som sangen heter, og illustrerer at man bare trenger å snu seg for å gå tilbake å kjøpe produktet.

Jeg vil si temaet i denne musikkvideoen er ganske episk og fortellende, fordi den forteller om produktet og skal prøve å selge varen. De bruker også gjentakelse på ’’Turn around’’ som gjør at man får denne sangen på hjernen, og da vil tenke på denne musikkvideoen som igjen reklamerer for Tine sine produkter.

Musikken er fengende og bygger seg opp, der den tilslutt går over til ekstremmusikk, noe som gjør at det blir et høydepunkt i slutten av musikkvideoen. Det at de bruker så sterke farger som klanger og passer til bildene og musikken med samtidig rytme og repetisjon, gjør at den blir så bra og mange vil smile av den, fordi den er humoristisk noe som er et bra filmknep.

Det at de bruker så mange forskjellige situasjoner, gjør at man lett kan kjenne seg igjen, og det er heller ingen bestemt målgruppe men passer for alle. Miljøet er godt fremstilt med mye variasjon, alt fra båt, buss og sykkel. De har også vært veldig gode med variasjon i forhold til kameravinkelen av reklamen.

Budskapet i denne musikkvideoen er og reklamere for Tine produkter, spesielt yoghurt, og at det aldri er for sent å snu for å kjøpe produktet. Musikk og bilder passer bra sammen med ’’Turn around’’ hver gang de snur seg for å gå tilbake til yoghurten. Artisten blir ikke fremstilt, men man får dilla på sangen hennes og vil søke den opp senere. Sangen har en enkel tekst som gjør at den setter seg på hjernen.

Opplevelsen jeg fikk av denne musikkvideoen var at det er ganske morsom, og at jeg kjenner meg litt igjen, kanskje ikke med yoghurt men med andre ting, der jeg har glemt noe viktig, og må gå tilbake til butikken. Det er aldri for sent å snu for å kjøpe noe, og det er mye man må få inn med teskje som reklamen sier.

Nyttårstale Kong Haakon

Inn i det nye året 2012, ble det holdt en nyttårstale av selveste Kong Haakon.
Talen inneholdt sterke ord.

Kong Haakon holdt talen fra selveste Slottet, med elegant bakgrunn og han var iført dress, for og bli mer formell.
Han snakker seriøst og har på denne dagen små gule lapper som manus.

Talen hans er bygd opp på de og vi, og ikke jeg og meg, som også i Statsministerens tale.
Talene deres er bygd opp litt forskjellig, og Kong Haakon har en litt mer avansert tale, som er litt mer rotete.

Talene tar for seg det samme, og de vil få frem det viktige Norge står for.

Når kongen snakker prøver han å treffe oss alle, og ikke bare noen. Han snakker logikk, og tar for seg fred i talen. Han bruker

Nyttårstalen til Statsminister Jens Stoltenberg

Nyttårstalen til statsministeren 2011-2012

Inn i året 2012 fikk vi den innholdsrike nyttårstalen til statsminister Jens Stoltenberg.

Talen inneholdt en oppsummering fra 2011 og videre mål for 2012.

Statsministeren startet talen sin med en innledning der han nevner Darnica fra Manila som ble verdensborger nummer syv milliardar og forteller videre om Thomas som ble født i Lillehammer den 22.juli på den tragiske terrordagen. Han snakker der han tar et godt utgangspunkt i fra dem gjennom hele talen. Han klarer dermed å holde en sammenheng, selv om han har mange emner. Videre gjør dette talen interessant selv om den er lang.

Han får med de viktigste emner som interesserer oss alle. Han tar opp viktige ting og snakker blant annet om 22.juli, folketall, gjeldskrisen og utslipp av klimagasser. Dette er saker som opptar og interesserer oss alle.

Av retoriske virkemidler bruker han etos, der han vekker tillit til oss alle. Han treffer oss alle, først og fremst med at han stadig bruker ”vi” og ”oss” istedenfor ”meg” og ”jeg”.

Han viser følelser i kroppsspråk og i talen, der han setter sitt frampek på kjærlighet og styrke.

Det som talen får frem er hva vi kan gjøre alene og sammen, og hva dette kan føre til. Han gjør at vi får et syn på resultater og konsekvenser av handlingene vi gjør. Han er ganske positiv og bruker passende ord til rett tid, kairos. 

Han gjør at talen får en sammenheng, selv om den er lang og gjennom talen holder han små pauser og bytter på synsvinkelen for å få en variasjon. Det er viktig at man ikke mister interessen, og det er da bra at han bruker gjentakelse, som gjør at mottakeren blir interessert.

Man får følelsen av at han snakker til oss, og ikke mot oss, man kan føle at han sitter rett foran oss, fordi han snakker med en god relevant og serriøs stemme, og samtidig holder øyekontakt med kameraet hele tiden. Talen kan man se at han har brukt tid på å kunne utenat.

Man kan se på dette i motsetning til talen til Kong Haakon som er mer avhengig av manus. Det har mye og si på hvordan vi mottar det og hvordan vi forstår det og tar det til oss.

Det er veldig mye logos i denne talen, med de viktige emnene som han tar opp om hva landet vårt kjemper for, og han trenger ikke å begrunne dette, fordi det sier seg selv, og det vi bygger opp Norge på.

Han bruker passende setninger og vi kan se at han er serriøs, og det er bra at han ikke sier noen upassende setninger. Rommet han sitter i er veldig luksuriøst og hjemmekoselig, og man føler da at det er mer seriøst.

Talen er ganske lang, men passende for en nyttårstale, og den er veldig oversiktlig og ryddig. Jeg synes talen er lengre enn Kongens tale, fordi jeg synes den talen er lang og uinteressant.