Til ungdommen
Er skrevet av Nordahl Grieg som hadde et klart politisk budskap.
Diktet inneholder mange strofer og vers der han forteller om krigen,
Og den blodige striden. Han skildrer viktige temaer som fred, kjærlighet
Og menneskeverd og hva man kan gjøre for å skape dette.
Han grunner hvorfor miljøet er sånn det er eksempel sier han ’’ edelt er mennesket jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes der svik.
Han skriver med korte setninger, og stiller et spørsmål helt i begynnelsen,
’’hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?’’ for at svaret skal komme senere i teksten.
Det brukes rim som jord og mot, varmen og armen. Diktet henvender seg til ungdommen og de som vil bli soldater, for at de er neste generasjon og skal løse dagens samfunnsproblemer. Det virker som Nordahl Grieg hinter til at vi skal kjempe med håp, tro og kjærlighet.
Aust-Vågøy Mars 1941
Diktet er skrevet av Inger Hagerup som er kjent for å skrive krigslyrikk.
Diktet er fra Videre og skrevet i 1945.
I diktet Aust-Vågøy bruker Inger gjentakelse blant annet ’’de brente våre gårder’’. Dette bruker hun tre ganger. Hun skriver ganske hatefulle setninger, og bruker De.
Da kan man stille spørsmålet hvem er De, som antakelig var under krigen.
Hun skildrer hvordan menneskene ble behandlet under krigen. Hun bruker
Også setninger som ’’ bak hver som gikk i døden, står tusener igjen’’,
Noe som kan bety mye. For meg virker det som at det var mange som ble drept
Men mange som ble igjen, forlatt, uten hus eller mat. Hun avslutter med oss.
Det er ingen hverdag mer
Er skrevet av Gunvor Hofmo som er lyriker, og skrev om innovervendte og pessimisme i diktene hennes som var fulle av angst og ensomhet.
I diktet det er ingen hverdag mer henvender hun i første setning til gud der hun sier Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer’’. I versene som består av to linjer
er det enderim, ser og mer, skrik og lik, hjem og dem, dag og åndedrag, går og trår, ser og mer.
Fra jeg vil hjem til menneskene i 1946. Det er ord i diktet som skaper en uhyggelig stemning som dreptes åndedrag, det er asken deres vi trår i.
Hun skildrer at det ikke er en hverdag mer, fordi den er helt forandret, og at man ikke kan leve normalt lenger.
Hun uttrykker hat, sorg og anger.
Hun bruker også gjentakelse, hun begynner med samme vers som hun slutter med.