Luren

Vi fikk i oppgave og gå på siden http://www.goanimate.com/ og lage en animasjonsfilm av teksten ''Luren''.
Vi begynte med å lese teksten før vi gikk i par to og to. Jeg var med Nathalie første dagen, men da hun ikke kom den andre dagen, sammarbeidet jeg med Susanne.

Kort handlingsreferat
Handler om en mann som er på en reise gjennom Norge, og det blir her skildret det idylliske landskapet.
Han blir invitert av en familie inn til husly, der han møter den flotte Ragnhild. Han møter også Guttorm som er tjener i dette huset som han etterhvert finner ut har barn med Ragnhild. Problemet er at han er i en klasse lavere enn denne familien. Det er handlingspersonen som setter opp i dette, der han tar sitater fra bibelen for å skildre at alle er like.


I luren har vi nasjonalromantiske virkemiddler som:


At de skildrer naturskildringer og opplevelser. Fjell og frodige daler. De knytter også bunad inn som en nasjonaldrakt. Thord er fra norske konger. Fant også ut at Luren er et nasjonalromantisk instrument. Vi finner også tilknyttning til bibelen og snorre i bokhylla til Thord.

(Kilder: http://www.geoportalen.no/nasjonalarv/fjordlandskapet)

lekser

Til ungdommen

Er skrevet av Nordahl Grieg som hadde et klart politisk budskap.

Diktet inneholder mange strofer og vers der han forteller om krigen,

Og den blodige striden. Han skildrer viktige temaer som fred, kjærlighet

Og menneskeverd og hva man kan gjøre for å skape dette.

Han grunner hvorfor miljøet er sånn det er eksempel sier han ’’ edelt er mennesket jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes der svik.

Han skriver med korte setninger, og stiller et spørsmål helt i begynnelsen,

’’hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?’’ for at svaret skal komme senere i teksten.

Det brukes rim som jord og mot, varmen og armen. Diktet henvender seg til ungdommen og de som vil bli soldater, for at de er neste generasjon og skal løse dagens samfunnsproblemer. Det virker som Nordahl Grieg hinter til at vi skal kjempe med håp, tro og kjærlighet.

Aust-Vågøy Mars 1941

Diktet er skrevet av Inger Hagerup som er kjent for å skrive krigslyrikk.

Diktet er fra Videre og skrevet i 1945.

I diktet Aust-Vågøy bruker Inger gjentakelse blant annet ’’de brente våre gårder’’. Dette bruker hun tre ganger. Hun skriver ganske hatefulle setninger, og bruker De.

Da kan man stille spørsmålet hvem er De, som antakelig var under krigen.

Hun skildrer hvordan menneskene ble behandlet under krigen. Hun bruker

Også setninger som ’’ bak hver som gikk i døden, står tusener igjen’’,

Noe som kan bety mye. For meg virker det som at det var mange som ble drept

Men mange som ble igjen, forlatt, uten hus eller mat. Hun avslutter med oss.

Det er ingen hverdag mer

Er skrevet av Gunvor Hofmo som er lyriker, og skrev om innovervendte og pessimisme i diktene hennes som var fulle av angst og ensomhet.

I diktet det er ingen hverdag mer henvender hun i første setning til gud der hun sier Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer’’. I versene som består av to linjer

er det enderim, ser og mer, skrik og lik, hjem og dem, dag og åndedrag, går og trår, ser og mer.

Fra jeg vil hjem til menneskene i 1946. Det er ord i diktet som skaper en uhyggelig stemning som dreptes åndedrag, det er asken deres vi trår i.

Hun skildrer at det ikke er en hverdag mer, fordi den er helt forandret, og at man ikke kan leve normalt lenger.

Hun uttrykker hat, sorg og anger.

Hun bruker også gjentakelse, hun begynner med samme vers som hun slutter med.

revolusjonens røst, fedreland og internasjonalen

Sammenlikn Revolusjonens røst, Fedreland og Internasjonalen. Hvilke likheter og ulikheter finner dere?

KOMMER

synspunkter i kristendommen den 10.landeplage

Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i Kristendommen den 10. landeplage

Hvilket syn har han på kristendommen?

Hvilke argumenter har han?

Kommenter teksten retorisk

SE DESEMBER

Åndskamp i mellomkrigstida

• Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset med flere dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstida. Hva var de uenige om?

De var ganske uenige i mange ting. De kjempet for ulike ting og hadde ulike ståsteder i forhold til politikk og religion. For eksempel var Arnulf Øverland og Hoel kommunister og var ikke enige i synspunktene til Ronald Fangen og Sigrid Undset som var katolikker. De hadde ulike tolkninger, og det var ikke mulig å bli enige, p.g.a deres bestemte syn. Sigurd Hoel og Arnulf Øverland regnes som radikale mens Sigrid Undset og Ronald Fangen var konservative. De var uenige om hva som skulle bli en bedre fremtid, og løsningene på dette.

De hadde altså ulike syn på hva som ville bli bra for en bedre fremtid.

(Funnet i norsk boka)

Propagandaplakat

Jeg søkte på google på ’’Propaganda plakat Nazisme’’ og fikk opp denne plakaten, og synes den var et god eksempel på propaganda.

hentet her

Denne plakaten ble brukt som reklame gjennom hele andre verdskrig. Det var da Hitler kom til makten, og det var fleire plakater om Hitler. Det var plakater rundt om i hele Tyskland.

På plakten ser man Hitler som står med et rødt flagg i handa, med hitler-tegnet som er et hakekors. Det symboliserte lykke og kjærlighet før nazistene i 1920 tok det som sitt eget og gjode det ubrukelig for andre. Fargene på flagget er rødt, hvitt og sort som er hentet fra det tyske riket. Den røde og hvite fargen symboliserte blod og jord. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.

Flagget ble brukt til enhver tid, og han brukte slagordet ’’arbeid gir frihet’’.

Klærne han bruker er formelle, der han også har hakekorset på armen.

Man kan se at han har et bestemt kroppsspråk, og at han sterkt står for det han kjemper for.

Bak han står en forsamling som hyller ham og som har han som sin herrre. De har også formelle klær på seg, og står med hvert sitt flagg.

Alle står  vendt forover så vi kan føle at de ser rett på oss.

Himmelen er overskyet, med et par solstråler som skjærer igjennom. Det er også en ørn på himmelen som symboliserte riksvåpenet som man kan se nedenfor.

    Ørnen symboliserer nazismen, og borgerskapet i Tyskland og

viser klassenes enhet: Arbeidere, bønder og borgerskap.

Helt nederst på plakaten står det ’’Es lebe Deutchland’’, som betyr lenge leve tyskland, som også var et slagord for alle nazistene.

Fargene de har brukt er godt fremhevet, og det er en ramme med gullfarge rundt plakaten, som markerer vinnere.