Krim

Vi fikk i oppgave å skrive et kort sammendrag av hva krim er.
Krim er for meg forbrytelser eller mysterier som skal løses.

Krim er oftest om forbrytelser - som oftest drap og oppklaringen om dem.
Enkelte kaller krim for detektivfortellinger.
 Man kan snakke om en forskjell, både mellom snevre og vide, og mellom formelle og historiske, normative og deskriptive genredefinisjoner.

Mens tidligere, folkelige fortellinger sympatiserte med røveren, er målet i den moderne kriminallitteraturen å avsløre og straffe forbryteren.

Under sjangerer kan også Krimmen deles inn i som blandt annet delektivfortellinger, politiroman og thriller. Som regel følger vi en etterforsker eller en politi som løser saker litt etter litt.
Krim bygger altså på spenning, logikk og det psykiske. Det er som regel en løsning på mysteriet eller drapet i slutten, der vi kan bli overrasket over hvem som gjorde det og hvorfor.

Vi leste i tillegg en novelle ''tatt av strømmen'' av Gunnar Staalesen. Den handler om noen som sitter å snakker på en bar, der han ene sier at den perfekte forbrytelse ikke finnes, da han andre sier imot han og han begynner da og fortelle om 3 mennesker, to menn og en kvinne. Kvinna står og snakker med en mann på kaien, mens mannen hennes fikser båten som de skal ta en kjøretur i. Kvinna har tydeligvis et forhold til mannen hun snakker til, og de planlegger det perfekte drap av mannen hennes som skal skje på båtturen. På denne måten kan hun bli kvitt han og bli sammen med han andre. Da de er i båten, sier mannen at de skal ta en svømmetur og de begynner å kle av seg. Plutselig kaster han kvinnen ut i sjøen, i den sterke strømmen akkurat på minuttet. Hun drukner, og vi får da et annet synspunkt fordi det var jo kvinnen som skulle drukne mannen. Det viser seg tilslutt at mannen som han forteller om den perfekte forbrytelse til er en pensjonert politimann med lydopptaker på seg.



Wallander: Før mørket er en krimfilm
wikipedia

Samanlikning av nasjonalsongar

Samanlikning av Nasjonalsongar.

Nasjonalsongar er til for å skapa ein følelse til eins land. Det er på denne måten ein kan markera fridom i eit land.

Felles for alle songane er at dei beskriv sitt land på best muleg måte. I tillegg kan man sjå i innleiinga at dei begynn med samhald. Me kan seia at songane på alle måtar har ein passane tekst i forhold til sitt land, der dei skildrar noko som er typisk for deira natur. Alle legger vekt på verdiane i deira land, i tillegg til dei får frem det beste. Me kan sjå at dei handlar alle om fellesskap og stoltheit. Songane går bare på skyt om deira nasjon. Den danske og den norske nasjonalsongen takkar folket, mens dei andre songane går meir på naturen, spesielt samane.

Eit eksempel er for eksempel den norske og den samiske songen, i det andre verset, kan ein sjå dei synger ’’ som det stiger fram’’ og ’’sakte stiger samelandet’’.

I den danske og norske nasjonalsongen forteljar dei om tunge tider, og korleis oppbygninga har vart for å bli ein nasjon. Dei legg mest vekt på å takka folket for korleis dei stod fram under krigen. Sverige fortel er ikkje så mykje om fortida, men legger meir vekt på at landet er fritt og at dei vil kjempa og dø for sitt land. Man kan også sjå at dei er skreve på ulike tidspunkt.

Den danske og svenske retter seg meir mot naturen enn den norske, og beskriver det meir detaljert.

Ein kan også sjå at ein i nokon tilfelle retter seg mot gud og korleis han har berga landet og leia folket. Eksempel på den norske ’’takk din store gud’’, og meir om kristendommen ’’med gud skall jag kämpa’’ i frå den svenske. Eg oppfattar dette som at dei takkar gud for korleis han har laga landet, og med hans land at dei har kjempa og vunne. Den danske vender seg mot den norrønske guden Freja.

For at lange songtekstar blir enklare å forstå, har ein brukt mye gjentakingar, det kan ein sjå i den danske og den svenske nasjonalsongen.

Samtidig som det er mange likskapar i tekstene, er det også mange ulikskapar på korleis opplandet har opplevd tragiske og lykkelige episodar tidlegare.

Patos blir mye brukt, det er mye følelsar.

Logos vil eg og seia er mykje brukt.

Luren

Vi fikk i oppgave og gå på siden http://www.goanimate.com/ og lage en animasjonsfilm av teksten ''Luren''.
Vi begynte med å lese teksten før vi gikk i par to og to. Jeg var med Nathalie første dagen, men da hun ikke kom den andre dagen, sammarbeidet jeg med Susanne.

Kort handlingsreferat
Handler om en mann som er på en reise gjennom Norge, og det blir her skildret det idylliske landskapet.
Han blir invitert av en familie inn til husly, der han møter den flotte Ragnhild. Han møter også Guttorm som er tjener i dette huset som han etterhvert finner ut har barn med Ragnhild. Problemet er at han er i en klasse lavere enn denne familien. Det er handlingspersonen som setter opp i dette, der han tar sitater fra bibelen for å skildre at alle er like.


I luren har vi nasjonalromantiske virkemiddler som:


At de skildrer naturskildringer og opplevelser. Fjell og frodige daler. De knytter også bunad inn som en nasjonaldrakt. Thord er fra norske konger. Fant også ut at Luren er et nasjonalromantisk instrument. Vi finner også tilknyttning til bibelen og snorre i bokhylla til Thord.

(Kilder: http://www.geoportalen.no/nasjonalarv/fjordlandskapet)

lekser

Til ungdommen

Er skrevet av Nordahl Grieg som hadde et klart politisk budskap.

Diktet inneholder mange strofer og vers der han forteller om krigen,

Og den blodige striden. Han skildrer viktige temaer som fred, kjærlighet

Og menneskeverd og hva man kan gjøre for å skape dette.

Han grunner hvorfor miljøet er sånn det er eksempel sier han ’’ edelt er mennesket jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes der svik.

Han skriver med korte setninger, og stiller et spørsmål helt i begynnelsen,

’’hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?’’ for at svaret skal komme senere i teksten.

Det brukes rim som jord og mot, varmen og armen. Diktet henvender seg til ungdommen og de som vil bli soldater, for at de er neste generasjon og skal løse dagens samfunnsproblemer. Det virker som Nordahl Grieg hinter til at vi skal kjempe med håp, tro og kjærlighet.

Aust-Vågøy Mars 1941

Diktet er skrevet av Inger Hagerup som er kjent for å skrive krigslyrikk.

Diktet er fra Videre og skrevet i 1945.

I diktet Aust-Vågøy bruker Inger gjentakelse blant annet ’’de brente våre gårder’’. Dette bruker hun tre ganger. Hun skriver ganske hatefulle setninger, og bruker De.

Da kan man stille spørsmålet hvem er De, som antakelig var under krigen.

Hun skildrer hvordan menneskene ble behandlet under krigen. Hun bruker

Også setninger som ’’ bak hver som gikk i døden, står tusener igjen’’,

Noe som kan bety mye. For meg virker det som at det var mange som ble drept

Men mange som ble igjen, forlatt, uten hus eller mat. Hun avslutter med oss.

Det er ingen hverdag mer

Er skrevet av Gunvor Hofmo som er lyriker, og skrev om innovervendte og pessimisme i diktene hennes som var fulle av angst og ensomhet.

I diktet det er ingen hverdag mer henvender hun i første setning til gud der hun sier Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer’’. I versene som består av to linjer

er det enderim, ser og mer, skrik og lik, hjem og dem, dag og åndedrag, går og trår, ser og mer.

Fra jeg vil hjem til menneskene i 1946. Det er ord i diktet som skaper en uhyggelig stemning som dreptes åndedrag, det er asken deres vi trår i.

Hun skildrer at det ikke er en hverdag mer, fordi den er helt forandret, og at man ikke kan leve normalt lenger.

Hun uttrykker hat, sorg og anger.

Hun bruker også gjentakelse, hun begynner med samme vers som hun slutter med.

revolusjonens røst, fedreland og internasjonalen

Sammenlikn Revolusjonens røst, Fedreland og Internasjonalen. Hvilke likheter og ulikheter finner dere?

KOMMER

synspunkter i kristendommen den 10.landeplage

Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i Kristendommen den 10. landeplage

Hvilket syn har han på kristendommen?

Hvilke argumenter har han?

Kommenter teksten retorisk

SE DESEMBER

Åndskamp i mellomkrigstida

• Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset med flere dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstida. Hva var de uenige om?

De var ganske uenige i mange ting. De kjempet for ulike ting og hadde ulike ståsteder i forhold til politikk og religion. For eksempel var Arnulf Øverland og Hoel kommunister og var ikke enige i synspunktene til Ronald Fangen og Sigrid Undset som var katolikker. De hadde ulike tolkninger, og det var ikke mulig å bli enige, p.g.a deres bestemte syn. Sigurd Hoel og Arnulf Øverland regnes som radikale mens Sigrid Undset og Ronald Fangen var konservative. De var uenige om hva som skulle bli en bedre fremtid, og løsningene på dette.

De hadde altså ulike syn på hva som ville bli bra for en bedre fremtid.

(Funnet i norsk boka)